Lise

I går kjørte vi hjem igjen etter koselige juledager hos bestemor og bestefar. Den lange veien ble litt bedre med fin utsikt og podcast (morsomme radioresepsjonister og serial) på ørene.

Som alltid har disse dagene vært fylt med masse god julemat, kaker og fine gaver.

Og fint vær,

men ingen snø, slik som her hjemme.

Det er så deilig å tenke på at jeg fremdeles har en uke igjen av ferien. Jeg skal riktig nok jobbe litt, men ferie er ferie.

Nå ønsker jeg meg masse snø. Jeg vil gå i nysnø og ta bilder og se store snøflak legge seg på trærne.

Nå. Endelig kan jeg begynne å tenke ordentlig på jul. Det er på tide, med kun seks dager igjen til julaften. I dag hadde jeg nemlig årets siste prøve, og det kjennes.så.godt. Nå vil jeg bare se enda mer julelys overalt, drømme om snø og opprettholde min gjenoppdagede kjærlighet for kakemenn. Og glede meg til jeg virkelig får juleferie på mandag, selvsagt.

Jeg var på konsert med First Aid Kit på søndag. Så utrolig bra. Nok en gang kan jeg ikke helt forstå hvordan noen kan være så flinke.

Er det ikke fint hvordan sola kan gjøre en helt vanlig, mørk skog så magisk? Jeg prøvde noe nytt i går, tok med kameraet på en løpetur. Det var kanskje ikke veldig effektivt, men veldig gøy og en fin måte å utforske nye steder på, så det må jeg gjøre igjen. Og så var det så fint ute at det ville klødd i fingrene om jeg ikke fikk fanget det fine lyset. Vintersola og frosten veide absolutt opp for at det var glatt og kaldt.

Jeg selger forresten det gamle kameraet mitt, nikon d3100, på finn HER.

Hva synes du om bildene?

Jeg blir nesten litt overrasket hver gang jeg tenker på at det faktisk er desember, og at juletiden er her, om ikke rett rundt svingen. Det er kanskje ikke så rart når det fortsatt er blomster ute, og ellers lite som ser ut som vinter annet enn de fine julelysene. Det er uansett en veldig positiv overraskelse å få, det at vi er i desember. Høsten har vært fin (men travel og slitsom) den også (↑), men desember er jo noe helt annet.