En uke på folkehøgskole

Nå, i dag, er det akkurat én uke siden jeg dro med en nervøs klump i magen mot Nordhordland Folkehøgskole, og for en uke det har vært! Jeg kunne sikkert ha skrevet en hel bok om alt vi har gjort, om alt som har vært gøy, men jeg oppsummerer heller med at det har vært en av de mest spennende og innholdsrike og latterfulle ukene så langt. Jeg gleder meg til resten av året. Jeg går på fotolinja som heter fotoglobal, og vi har så langt hatt en dag med vanlige linjefag. Da fikk vi blant annet en liten time til å gå ut og ta ett bilde som skulle vises til og analyseres av klassen. Jeg aner ikke hva som falt meg inn, men jeg tok bilde av en do, som du er over. Det var faktisk veldig gøy! Nå skal jeg gå og spise middag (lasagne, mmm), og etterpå er det bokstavfest (jeg skal prøve å være lampe). 

 

interrail: R O M A

Etter en lang dag i Vatikanet fikk vi også sett litt av selve Roma, som viste seg å være en veldig fin by.

Spansketrappene var litt skuffende, da, siden det ikke var noen blomster der, bare masse (masse!!) folk.

Vi gikk også opp til parken Villa Borghese, hvor det var fin utsikt over byen.

Og gamle, litt skumle statuer. Og varmt. Det må sies at det var utrolig varmt her hele tiden, ikke langt unna 40 grader, tror jeg.

Vi besøkte også Trevi-fontenen,

som viste seg å være en eneste stor byggeplass. Typisk vår uflaks, men vi kunne i det minste forestille oss hvor fin den kunne ha vært.

Men solnedgangen, den var FIN.

Og så møtte vi en måke som jeg er overbevist om at var stum.

Neste morgen gikk vi også ut i sola og varmen, vi gikk til Colosseum, men der var det virkelig uendelig lang kø, så dit gikk vi heller senere på dagen (da var det ingen kø, tips tips).

Da gikk vi heller til Forum Romanum. (tips: vi fikk både dette og Colosseum gratis siden det var månedens første søndag, så da fikk vi litt flaks også)

Noe av det jeg likte ved Roma var alle vannfontene som var å finne overalt, med rent, friskt og ikke minst kaldt vann som ganske enkelt var fantastisk i varmen.

For ikke å glemme alle de fantastiske åpne plassene som plutselig dukket opp rundt omkring. Vi så nok bare en brøkdel av byen, men det var likevel så fint.

Og alle de gamle ruinene og bygningene, det var så mange flere av dem enn jeg hadde trodd, og det var veldig spesielt å gå i disse omgivelsene.

Og så gikk turen videre neste morgen. Eller, turen gikk hjemover, men det tok sin tid med både venting og forsinkelser. Nå er jeg forresten snart på vei til å dra igjen, jeg skal nemlig flytte og gå på folkehøgskole. Åh, det blir spennende. I morgen har jeg overlevd 7 uker med sommerjobb, og før jeg vet ordet av det, på lørdag, drar jeg, sånn på ordentlig(?!?!).

interrail: v a t i k a n e t

Den første dagen i Roma startet vi med en tur til Vatikanet. På veien bort fikk vi en fin, liten smakebit av Roma, og så var vi plutselig der.

Etter mye venting og styr, blant annet en løpetur (som skulle vise seg å være unødvendig) i varmen for å kjøpe klær som dekket knær og skuldre, gikk vi inn i museet.

Det var fylt av fine statuer og vakre utsmykninger, overalt. 

Deretter kom vi oss, etter mye om og men, inn i Peterskirken. For et fantastisk sted. Det gjorde alt vi hadde brukt av tid, svette og penger verdt det til slutt.

Jeg visste at det skulle være fint her, men det var på ingen måter en skuffelse, tvert imot. Det gjelder resten av Roma også, som var en så fin, storslått og samtidig koselig by på samme tid, men det kommer det mer av senere.

interrail: VeRoNa

Vårt nest siste stopp på interrail var Verona. Her var det ikke bare veldig varmt, men også utrolig fint! En akkurat passe stor by til at den var både liten og stor samtidig. Så mange superkoselige, små gater, ja, det får jeg aldri for mye av.

Byen er kjent for Romeo og Julie, og særlig Julies hus, som du ser her. Vi forsto ikke helt hva som var så stort med det, men at det var noe, det kunne vi se på alle turistene som strømmet til.

Det var fint å tilbringe en dag i denne fine byen. Selv om vi ikke gjorde så mye, fikk vi sett og opplevd byen i noen timer før vi satte oss på toget i retning ROMA.

 

interrail: DESENZANO del GARDA

Det andre nattoget vi tok i løpet av turen brakte oss hit. Og altså, det var ikke ille å våkne opp her. Varmen kjente vi godt idet vi gikk ut av toget, selv klokken åtte om morgenen, og det ble i hvert fall ikke kaldere. Som jeg lengter tilbake til det nå(!), her er det knapt femten grader om vi er heldige.

Turen gjennom byen på vei til hotellet denne morgenen viste oss også at byen (som vi aldri hadde hørt om før) var utrolig koselig og virkelig sjarmerende. En liten, italiensk by på sitt beste.

Hotellet var også en veldig positiv overraskelse. Her snakker vi ordentlig hotell med god hotellfrokost, og dette rett ved sjøen.

For de to dagene brukte vi hovedsakelig på å nyte sola på stranda. Det var skikkelig deilig å bare bade, høre på lydbok og lese. 

Det var så fint i byen når det gikk mot kvelden også, og plutselig oppdaget vi at det faktisk var en del folk her.

Vi spiste pizza, selvfølgelig, siden det nesten var det eneste de hadde overalt. Og fordi det er Italia. (men litt skuffende pizza, riktignok)

Nevnte jeg at det ble fint om kvelden?

Etter disse to avslappende dagene var vi så solbrente (og litt rastløse) at enda en dag på stranda ville tatt knekken på oss, så vi dro innom Verona, før vi senere dro til siste stopp, Roma.

 

interrail: b r a t i s l a v a

På vei fra Budapest til Italia dro vi innom Bratislava. Vi hadde ikke planlagt dette, så vi visste så å si ingenting om byen, og jeg tror vi alle hadde forventet en ganske slitt og litt trist by. 

Der tok vi feil. Riktignok var det ikke en gjennomgående nydelig by etter vårt inntrykk, men gamlebyen var så koselig og søt. 

Det var også sol og varmt, og en haug med turister, type tyske og pensjonister.

Vi satte oss på en typisk guidet turistbuss, mest for å slippe å gå (for åh så vondt det var å gå denne dagen), og havnet  ved en borg sammen med alle pensjonistene. 

Borgen, eller slottet, havnet litt i skyggen av alt det fine vi hadde sett i Budapest og de andre tidligere byene. Det er vel en negativ side ved interrail, at man ser så mye at det ikke blir satt pris på på samme måte som ellers, men det er strengt tatt et luksusproblem og egentlig en fordel også, for da trenger man ikke å utnytte hvert eneste sekund til å se på ditt og datt. 

Nå gjenstår bildene fra Italia, hvor vi besøkte flere steder, og det var så fint der!

 

interrail: BUDApest

Fire jenter ankom Budapest en sen kveld og prøvde å finne frem til leiligheten vi leide med begrenset kart og retningssans, men vi fant heldigvis frem til slutt. Da var det deilig å komme til en fin leilighet (ikke shabby hostel), og enda deiligere å våkne opp neste morgen.

Den første dagen startet vi med en tur til den eneste butikken som var åpen denne søndagen, og alt virket så dyrt og billig på samme tid, så morsomt og forvirrende å kjøpe en yoghurt til 300 ungarske forinter, og om man kom opp i 1000, tilsvarte det kun 28 norske kroner.

Det som var litt dumt, var at denne dagen var grå, tåkete og regnfull i starten. Heldigvis gav regnet seg, og vi gikk en fin tur opp en topp der det var utsikt over byen til alle kanter.

Det var nesten som om vi gikk i en regnskog med den varme, fuktige luften etter alt regnet.

Vi gikk også til slottet, som viste seg å være ganske nedslitt, det var ganske enkelt finere på avstand.

Vi spiste også gulasj, en typisk ungarsk rett, denne dagen, og det var overraskende godt, veldig godt.

Og så var det plutselig neste morgen, den andre og siste dagen i Budapest. 

Den ble for det meste tilbrakt på togstasjonen (så fin! men så mye kø) for å reservere plass på nattog videre, og ikke minst shopping. 

Og plutselig var dagen over og det var kveld.

Å, så fint det var, alle lysene lyste opp denne fine byen.

Dagen, kvelden og Budapest ble så avsluttet med herlig kake. Neste morgen stod Bratislava på planen, og vi ante ikke hva vi skulle forvente.

 

interrail: w i e n

For en måned minus en dag siden (hva, har det gått så lang tid? sommerferien etter interrail består for min del av jobb og noe som ser ut som høst, og den forsvinner rett foran øynene mine) satte vi oss på toget til Wien for en liten dagstur på vei fra Praha til Budapest.

Etter å ha spurt oss frem og gått et stykke gjennom et boligområde som fikk oss til å tvile på om vi noen gang ville komme frem, kom vi nettopp frem til målet. Målet var dette, Schönbrunn. Et utrolig fint slott. Hele området var så fint, så gjennomført.

Dette var riktignok også det eneste vi fikk se av Wien, bortsettfra en matbutikk og en park, for vi hadde ikke tid til å dra innom sentrum. Likevel var det en fin tur i et symmetrisk paradis, spør du meg.

 

Les mer i arkivet » August 2015 » Juli 2015 » April 2015
hits